Fremtiden for indirekte skatter: Automatisering, AI og nye regler endrer spillereglene

Lianne Bowker, Senior Product Marketing Manager for Indirect Tax hos Thomson Reuters, har fulgt utviklingen nøye. Hennes innsikt peker mot en fremtid der indirekte skatter blir proaktive, forutsigbare og en integrert del av forretningsstrategien.

Her er fem sentrale trender som viser hvor vi er på vei, og hva virksomheter må gjøre for å ligge ett skritt foran.

1. E-faktura blir hjørnesteinen i regeloverholdelse

E-faktura går raskt fra å være et effektiviseringsprosjekt til å bli selve fundamentet i moderne skatteadministrasjon. Den virkelige styrken ligger ikke i det digitale formatet i seg selv, men i den innsikten skattemyndighetene får i virksomhetenes transaksjoner.

Indirekte skatter – som merverdiavgift (moms), GST og omsetningsavgift (sales tax) – er blant de største inntektskildene for stater verden over, særlig i regioner som EU, Latin-Amerika og Asia. Når myndighetene moderniserer, går de fra periodisk rapportering til sanntidskontroll, og e-faktura er nøkkelen som gjør dette mulig. Skiftet er også et virkemiddel for å bekjempe omfattende momsbedrageri som koster land milliarder hvert år. Ved å få innsyn tidligere kan myndighetene sikre inntekter og samtidig gjøre det enklere for virksomhetene å følge lover og regler.

EU-initiativet VAT in the Digital Age (ViDA) er et tydelig eksempel på hvordan momshåndteringen endres. Med lovkrav om e-faktura for transaksjoner innen EU senest i 2028 og sanntidsrapportering senest i 2030, skaper EU et system der myndighetene har innsyn i transaksjonsdata før deklarasjonene i det hele tatt leveres.
Dette er mer enn et formatbytte – det endrer forholdet mellom virksomheter og myndigheter. Når skattemyndighetene ser transaksjoner i sanntid, blir momsdeklarasjonen mer en bekreftelse på det myndighetene allerede vet.

Vi forventer at de fleste større økonomier har innført obligatorisk e-faktura eller sanntidsrapportering senest i 2027. Clearance-modellen – der fakturaer må godkjennes av myndighetene før de sendes til kunden – vil bli den dominerende standarden globalt, inspirert av land som har gått foran, som Italia, Brasil og India.

2. Forhåndsutfylte mva-meldinger blir normen

Skattemyndighetene har gått fra å bare motta meldinger til å selv drive prosessen fremover. De tar nå en mer proaktiv rolle i etterlevelsesprosessen ved å bruke store mengder transaksjonsdata til å lage forhåndsutfylte mva-meldinger.

Dette er et tydelig skifte fra den tradisjonelle modellen der virksomhetene selv tok initiativet og leverte meldingene. Endringen gir fordeler for begge parter – myndighetene får bedre kontroll, og virksomhetene kan redusere den administrative byrden. Men som ved alle større endringer kommer en periode med tilpasning.

Myndighetenes data er ikke alltid feilfrie, noe som betyr at virksomhetene raskt må kunne identifisere og rette opp avvik mellom meldingen og egne systemer. I motsetning til periodiske revisjoner er dette en løpende prosess.

Det mest effektive grepet for å redusere arbeidsmengden? Sørg for at kildedataene som mates inn i e-fakturasystemene er korrekte fra starten. Ved å prioritere datakvalitet får du trygghet i etterlevelsen og reduserer behovet for korrigeringer senere.

Denne utviklingen er allerede synlig i Europa. Spania sitt Immediate Supply of Information-system lager utkast basert på sanntidsdata. Italia bruker sin omfattende e-fakturaplattform til å forhåndsutfylle periodiske mva-avstemminger. Ungarns sanntidsrapportering genererer utkast som virksomhetene må verifisere, heller enn å lage fra bunnen av.
Vi forventer at egenhendig utarbeidede mva-meldinger vil være historie i de fleste avanserte økonomier senest i 2030. I stedet vil skatteavdelingene fokusere på avstemming, håndtering av unntak og forklaring av avvik mellom myndighetsdata og interne registre.

3. AI och generativ AI omformar skattefunktionen

Kunstig intelligens er ikke lenger en fremtidsvisjon – den er allerede her. Spørsmålet er ikke om AI vil endre skattearbeidet, men hvor raskt og hvor omfattende.
Senest i 2026 forventer vi at AI håndterer majoriteten av rutineoppgaver innen skatteetterlevelse i store virksomheter. Datavalidering, identifisering av avvik, avstemming av forhåndsutfylte meldinger og til og med utkast til svar på forespørsler fra myndighetene vil i økende grad utføres av intelligente systemer, snarere enn av en menneskelig skattespesialist. Et eksempel er ONESOURCE Indirect Tax, som automatiserer opptil 95 % av prosessene for indirekte skatter.

Dette betyr ikke at skatteeksperter blir overflødige – tvert imot. Når AI tar seg av det rutinemessige, får ekspertene en mer strategisk rolle. De vil fokusere på planlegging, policyanalyse og håndtering av den stadig mer komplekse relasjonen til skattemyndighetene.

Generativ AI åpner dessuten nye muligheter. Senest i 2028 forventer vi at GenAI-systemer kan utforme tekniske vurderinger, analysere effektene av foreslått lovgivning og til og med forhandle med myndigheter i rutinesaker.

4. Indirekte skatter styres av system – ikke bare lover

En av de mest gjennomgripende endringene er overgangen fra etterlevelse som styres av lover og regler til etterlevelse som er innebygd i digitale systemer og prosesser. Dette er intet mindre enn en redefinering av hvordan skatt fungerer i den digitale tidsalderen.

Konseptet Continuous Transaction Controls (CTC) vil bli den dominerende modellen for administrasjon av indirekte skatter senest i 2030. Gjennom denne modellen skjer skatteberegninger, rapportering og potensielle revisjoner i sanntid, med etterlevelse integrert i transaksjonsflyten i stedet for som en separat aktivitet.

Denne systembaserte tilnærmingen visker ut grensene mellom forretningsdrift og skatteetterlevelse. ERP-systemer, e-handelsplattformer og betalingsløsninger vil ha skattelogikk direkte innebygd i arbeidsflytene, med sanntidskoblinger til myndighetssystemer.

5. Skattefunksjonen blir fullt integrert

For å lykkes i den nye virkeligheten må virksomheter bygge fleksible og skalerbare teknologiske løsninger for skattehåndtering. Fremtidens skatteplattformer vil se helt annerledes ut enn dagens ofte fragmenterte systemer.

Senest i 2029 forventer vi at ledende organisasjoner har innført fullt integrerte skatteplattformer som sømløst kobler interne systemer sammen med skattemyndighetenes plattformer. Disse løsningene vil inneholde:

Virksomheter som investerer i disse løsningene allerede nå, vil oppnå store fordeler i form av effektivitet, risikohåndtering og strategisk innsikt når endringstakten øker.

Til tross for den raske automatiseringen vil den menneskelige faktoren være avgjørende. Fremtidens skattefunksjon krever medarbeidere med en unik kombinasjon av skatteekspertise, teknologisk kompetanse og strategisk tenkning.

Senest i 2028 forventer vi at ledende skatteavdelinger bemannes av tverrfaglige team der tradisjonelle skatteeksperter jobber side om side med dataanalytikere, prosessingeniører og teknologispesialister. Disse hybridteamene vil være rustet til å navigere i det stadig mer komplekse grenselandet mellom skattelovgivning og teknologi.

Omstillingen av indirekte skatter er ikke noe som ligger langt frem i tid – den pågår allerede nå og akselererer raskt. Virksomheter som tenker fremover har allerede begynt å forberede seg på denne nye virkeligheten ved å:

De virksomhetene som omfavner disse endringene vil oppdage at skatteetterlevelse ikke bare blir mer effektiv, men også mer verdifull – ved å gi innsikt som styrker forretningsstrategien og skaper konkurransefortrinn.

Fremtidens indirekte skatter er digitale, automatiserte og integrerte. Spørsmålet for virksomheter er ikke om de skal tilpasse seg denne nye virkeligheten, men hvor raskt de kan omstille skattehåndteringen for å lykkes.